Dritungar, snørrklyser, ja du skjønnar tegninga....

Ja det heile byrjar som eit eventyr. Forelskar seg for fyrste gong og det eine førar til det andre. Man blir kjend med familiar og vennar og bekjende av begge partar. Etter kvart så månadane går voksar magen som eit uvær og plutseleg er ungen ute. Alt er som ein dans på roser, alle møtar den vesle klumpen som skal forandra livet til både store og små. Dei fyrste månadane liggjer ungen enten og søve eller skal ha pupp.

Men så skjer den store forandring, det store helvette bryt laus. Ungen avbrytar nattesøvnen med skriking av full hals. Er det ikkje svolten som ropar så er det skifting av bleiar. Bleia som er full av bæsj og når du minst ventar det så tissar ungen på deg. Ja ungen var ikkje ferdig å gjør fra seg, og når ungen lettar på trykket ser du bare eit smil omkring etarhålet på det vesle barnet. Du som skulle være så snill å våkne å hjelpe den vesle tassen, med å få ein tørr bleie. Midt på natta, ja ungen kan verkelig ikkje vente til i morgen.

Når pjokken har blitt så stor at han kan byrje å gå på do sjølv, må sjølvsagt vi foreldre springe etter pjokken for å få han til å setje seg på ned på potta eller do. Mange uhell skjer i løpet av ein dag og mange klede må vaskast og rensast. Ungen klare ikkje å gi beskjed når han må på do. Du merkar at ungen må på do når han går å set seg ein plass det er stille og fredleg. Vi leggjer ungen i senga utan bleie, Og det verste, ja verste er at vi har lagt eit tisseteppe i senga og når vi trudde at nattesvevne ikkje skulle bli avbrutt, så pipe det forbanna teppe i eit sett, og stoppar aldrig.  

Du blir heimevarande for å passe snørrungen, eit heilt år utan arbeid der du bare går rundt som ei anna husmor og rydder hus, bakar og lager middag til mannen din kjem heim fra jobb. Han får no i vertfall litt pause fra barnet. Han kan nyte friheita på jobb utan ungen og kone. Medan du må sitje heime med ungen som grine, og tårene dine renne like mykje.  Og enda er det folk som forsette med å produserar den slags monster.

Kvifor forsettar vi og lage den slags monster når verda allereie er overbefolka, og kvifor skal vi produsere enda fleir monster og synltere som kommer til å brukar alle pengane til både mor og far?

Surkålpoeten Elling

Boken Elling er skreve av Ingvar Ambjørnsen som ble utgitt i 1969 ,og som er oversatt til flere språk. Senere er boken regissert til film av Petter Næss. 

Filmen handler om mannen Elling og kompisen Kjell Bjarne som møttes på Brøynes behandlingshjem. De to har kjent hverandre i over 2 år, da de ansatte mener at de begge er klare for å slippe ut av behandlingshjemmet. De flytter inn i en kommunal trygdeleilighet på Majorstuen i Oslo, der de skal klare seg helt på egen hånd. Men med to kompiser som sliter med både med angst og lidelse, er ikke hverdagen like enkel. Frank som kommer fra kommunen har fått den oppgave å passe på Elling og Kjell Bjarne og skal hjelpe dem å få slutt på all sosial barrierer. 

Fra første stund har Elling hatt problem med og komme seg ut av leiligheten, vist de er noe de trenger i butikken er det Kjell Bjarne som blir satt på saken. Senere i filmen oppdager Elling ut at han er en poet. Han finner ut at det er ett diktmøte i byen og bestemmer seg for å fare etter mye om og men. etter møte hadde han blitt kjent med Alfons, og han blir inspirert til selv og starte og produsere dikt. Etterhvert så han har skreve en del dikt får han Kjell Bjarne til og kjøpe mange surkålpakker, så når han har skreve ett dikt så putter han diktet ned i pakken og prøver og legge tilbake pakken i butikken, for da uten at folk finner ut hvem som skriver diktene, oppdager alle surkålpoeten. 

Kjell Bjarne blei godt kjent med nabo kvinnen. Det var på julaften da Reidun hadde ramlet i trappen fordi hun hadde drikket for mye. Han løftet henne opp trappen og etter den kvelden ble de bare bedre og bedre kjent. 

Filmen var en ny variant av hva filmer jeg bruker å ser til vanlig, men filmen hadde ett morsomt preg over seg. enkelte scener syns jeg veldig synd på gutta og andre øyeblikk var de en gøy scene. Jeg anbefaler virkelig folk der ute til og se filmen, 

- Maria H.H