Filmen handler om mannen Elling og kompisen Kjell Bjarne som møttes på Brøynes behandlingshjem. De to har kjent hverandre i over 2 år, da de ansatte mener at de begge er klare for å slippe ut av behandlingshjemmet. De flytter inn i en kommunal trygdeleilighet på Majorstuen i Oslo, der de skal klare seg helt på egen hånd. Men med to kompiser som sliter med både med angst og lidelse, er ikke hverdagen like enkel. Frank som kommer fra kommunen har fått den oppgave å passe på Elling og Kjell Bjarne og skal hjelpe dem å få slutt på all sosial barrierer.
Fra første stund har Elling hatt problem med og komme seg ut av leiligheten, vist de er noe de trenger i butikken er det Kjell Bjarne som blir satt på saken. Senere i filmen oppdager Elling ut at han er en poet. Han finner ut at det er ett diktmøte i byen og bestemmer seg for å fare etter mye om og men. etter møte hadde han blitt kjent med Alfons, og han blir inspirert til selv og starte og produsere dikt. Etterhvert så han har skreve en del dikt får han Kjell Bjarne til og kjøpe mange surkålpakker, så når han har skreve ett dikt så putter han diktet ned i pakken og prøver og legge tilbake pakken i butikken, for da uten at folk finner ut hvem som skriver diktene, oppdager alle surkålpoeten.
Kjell Bjarne blei godt kjent med nabo kvinnen. Det var på julaften da Reidun hadde ramlet i trappen fordi hun hadde drikket for mye. Han løftet henne opp trappen og etter den kvelden ble de bare bedre og bedre kjent.
Filmen var en ny variant av hva filmer jeg bruker å ser til vanlig, men filmen hadde ett morsomt preg over seg. enkelte scener syns jeg veldig synd på gutta og andre øyeblikk var de en gøy scene. Jeg anbefaler virkelig folk der ute til og se filmen,
- Maria H.H
